Fiskehelse

Hvorfor blir fisken min syk?

Syk fisk
Fisk med alvorlige helseproblemer

Her er noen tanker om hvorfor jeg mener mange får problemer med sine fisker, og spesielt da sine koi.
Jeg er hverken veterinær eller kjemiker, så du kan se på dette som tanker og ideer fra en som har holdt på med koi i ca 30 år, og med akvariefisk og gullfisk enda noen år lenger.
Det er ingen garanti mot feil og usannheter, men noe rett i dette tror jeg at jeg har 🙂

Min hovedfilosofi innen det å holde fisk har etter hvert blitt til: Prøv å tenk på hvordan denne fisken har det i naturen. Hvilke miljø er den utviklet for å passe perfekt inn i?

Når det gjelder koi er det kun gått kanskje maks 400 år siden deres forfedre svømte rundt i innsjøer et sted i Østen, kanskje i det Nordlige Kina eller der omkring. Ingen vet sikkert hvor, fordi karper er spredt rundt i verden av mennesker i lang tid.
Karper kom antagelig til Norge i middelalderen til slottsdammer, fordi karpe var festmat i Europa, og rike Norske konger ville ha det samme som dem lenger sør.
Noen tenker på mange typer fisk når man sier Karpe, men selv om karpefisk er en slekt så er Karpe en art, nemlig Cyprinus carpio. Dette er artsnavnet til Koi, som altså er en fargemutasjon av Karpe.
Japanere sier Nishikigoi, som betyr noe i nærheten av farget/mønstret karpe. Vi forkorter det til Koi.

Uansett, de har brukt millioner av år på å tilpasse seg et liv i sjøer og kanskje store elver i et område av verden ikke så veldig ulikt vårt land. Antagelig litt varmere, og lengre somre, men ikke tropisk.

Hvordan lever så karper i disse vannene? Og hvilke vannverdier er de tilpasset?

Noen av disse vannene har ganske skiftende både temperatur og vannverdier gjennom årstidene. Hardheten og ph kan svinge litt fordi både nedbørsmengder og fordampning varierer veldig.
Etter det jeg har lest kan hardheten i noen sjøer øke litt på sommeren pga fordamping av vann og mer salter i vannet som kommer fra elvene, men generelt er hardheten ganske lav.
En innsjø har en utrolig lav tetthet med fisk sammenlignet med våre dammer.

Ammonium/ammoniakk er ikke målbart i noen innsjøer i normal tilstand, heller ikke nitritt. Nitrat kan være målbart, men så lave verdier at vi med våre dråpetester antagelig ikke ville greid det.
I noen unntak kan noen av disse verdiene måles, men da er det snakk om menneskeskapte situasjoner som vi kun har greid etter den industrielle revolusjonen for ca 100 år siden.

Dette kommer av store mengder planter og alger i forhold til fisk. Vannmassene hver fisk har er også enorm i forhold til hva vi har.
Etter hva vi regner har jeg en relativt stor dam på ca 120.000L vann. I naturen ville nok en slik mengde vann ikke huset mer enn en liten karpe.

Bare for å lage et lite regnestykke. Et tjern på 200 meter i diameter, og 4 meter i gjennomsnitt dybde er et veldig lite tjern, og ville ikke kunnet rommet mange karpene før det ble matmangel.
Etter en liten spørrerunde til de som kan dette litt mer, så anslår de at hvis det er et vanlig tjern med litt høyt næringsinnhold slik gjerne karpevann har, så ville det kanskje kunne huse en bestand på mellom 100 og 200 karper i forskjellige str. Det vil jo til tider selvfølgelig være mye små yngel, men disse teller vi ikke nå.
Dette tjernet inneholder ca 157 millioner liter vann, dvs at hver karpe har omtrent en million liter vann.

Det sier seg selv at slike volumer kan vi umulig oppnå for våre fisk.
Så hva gjør dette med forholdene?

Vannet: Det er umulig å holde vannparameterne som temperatur, ph og kh så stabile som de vil være i disse store vannmassene.
Næringsinnholdet er det også veldig vanskelig å holde så lave som i naturen, men her har vi nok mye å både lære og tjene på å få dette mye bedre.
Bakterieinnholdet i vannet hører sammen med næringsinnholdet, og det ville spart fiskene for mye ved å få bakterietrykket ned. Bakterietrykket betyr her mengden/antallet bakterier i vannet.
Parasitter har en mye vanskeligere jobb i et tjern enn i våre dammer. Stor tetthet med fisk gjør at parasittene lett finner en vert, og kan formere seg uhemmet.

Det finnes en stor forskjell til også. I et tjern svømmer gjerne de litt store karpene alene rolig rundt og «gresser» på bunnen. Midt på dagen tilbringer de gjerne noen timer inne i en vik, solende mellom vannplantene. Så de har et rolig ustresset liv stort sett. Selvfølgelig med unntak av angrep fra rovfisk og fugler.

Hva gjør alle disse forskjellene med fiskene våre?
Vi vet at stress er usunt for oss mennesker og alle dyr vi har forsket på, så vi må regne med at det gjelder karper også.
Alle disse forskjellene, med unntak av rovfisk øker stressnivået hos oss i forhold til naturen.
Alle forskjellene i vannverdiene påvirker immunforsvar, vekst og trivsel, og dessverre negativt i våre dammer i forhold til naturlige vann.
Større bakterietrykk øker stresset mot immunforsvaret, det samme gjør et større antall parasitter.

Så hva kan vi gjøre for å minke disse forskjellene og stressfaktorene?
Det mest innlysende er selvfølgelig å ha relativt lite fisk i dammen vår.
Det neste er å ha en så god filtrering som mulig, og rask gjennomløpstid i dammen så ikke næringsinnhold hoper seg opp. Gjerne sirkulere alt vannet 2 ganger eller mer pr time.
Jevnlig eller kontinuerlig vannbytte er også et tiltak som bidrar positivt.

Et stort plantefilter er nok det som vil bidra mest for å gjøre vannet mer likt det vi finner i naturen.

Parasitter bør vi gjøre mest mulig for å kvitte oss med.
Jeg hører mange som argumenterer med at det ikke går, og at parasitter «kapsler» seg inn.
Nei, med svært få unntak så kapsler ikke parasitter seg inn.
Costia kan overleve en stund på hover og på utstyr så man lurer på om de har en måte å beskytte seg på, men vi snakker ikke her om ukesvis. Sol og vind minker tiden de overlever på dramatisk.
Eggene til Dactylogyrus skal også overleve ganske mye, men de er bare egg i maks 14 dager. Muligens lenger om vinteren? Dette ang parasitter har jeg fra parasittologer fra Fiskehelsa ved Veterinærinstituttet, så dette tror jeg er udiskutabelt.

Så med riktig kur kan man drepe alle parasittene i en dam, og da er de borte, mest sannsynlig til neste fisk blir sluppet inn.
Det med at frosk kan bære med seg hudparasitter virker også til å være feil. Men frosk har en parasitt som ligner litt på Gyro/dacto. Så det er nok den noen har funnet, og trodd det var samme parasitt.

Selve utformingen av dammen kan og forandre på noe. Jeg har stor tro på å få vannet til å sirkulere i dammen. Dette virker jo litt motsatt av vann i naturen, som ofte er ganske stille. Hvertfall de vann hvor karpen trives best, så her må vi velge mellom to ting. Det ene er mest lik vannkvalitet eller mest lik «strømning».
Jeg tror vannkvaliteten er viktigst.
Dammen bør også ha en utforming som gjør at koien føler seg trygg.
Dybde og str er med på dette. Er ikke dammen dyp eller stor nok bør man prøve å anlegge skjulesteder, så ikke dette stresser dem også.

Hvis jeg skal komme med korte råd til slutt:

Færre fisk = mindre problemer.
Stor filter og god gjennomstrømning = Mindre problemer.
Regelmessig og relativt mye vannbytte = Mindre problemer.
Stort plantefilter = Mindre problemer.
Ikke kjøpe nye fisk = Mindre problemer.

Lykke til med fiskeholdet og husk karantene

Hagedam , fisk og planter har vært min store hobby og lidenskap hele livet. «Vil du være lykkelig en time, så drikk deg full! Vil du være lykkel...
An error occured.