Vannkjemi og filtreringstips

Filterteknikk og litt vannkjemi

Dette er skrevet med tanke på de som har lyst til å sette seg litt inn i vannkjemi. For de virkelig proffe må jeg nok henvise til spesiallitteratur da jeg ikke er noen kjemiker selv.

filter.jpg

Skisse over et enkelt filteroppsett

Vannkvaliteten er den enkeltfaktoren som det slurves mest med i hagedammer.
Det er den faktoren de fleste feiler med i starten, og som tar livet av flest fisk.

Noen fakta:

  • Biologisk filtrering fjerner ingen ting fra dammen, bare omgjør det.
  • Alt du tilsetter vannet blir der i en eller annen form.
  • Filtret kan ikke bli for stort.
  • Ikke noe filter kan erstatte vannbytte. ( Med unntak av plantefiltre)
  • Lykkes du med vannkvaliteten, unngår du 95% av de vanligste problemene
  • Vann er det stoffet det finnes mest av på landjorda, og som alle levende vesener er helt avhengig av.
  • Vann har mange fantastiske egenskaper som er helt unike for vann, og som alle er helt avgjørende for liv i den form vi kjenner.
  • Noen av disse egenskapene er:Vann i fast form (is) er lettere enn i flytende form.
  • Vann danner en relativt sterk overflatehinne.
  • Vann løser opp en mengde forskjellige stoffer og gasser.

Det at vann løser opp gasser og faste stoffer er grunnen til at vann kan ha så mange forskjellige egenskaper. Hvis vi sier at vannet er surt, er det fordi det er løst opp syre(r) i vannet.
Hvis vi sier at vannet er friskt, er det oftest fordi det er mye oppløst oksygen i det.
Det at brusen bobler, er fordi det er mye oppløst CO2 (Karbondioksid) i vannet.

Islagtdam.jpg

Islagt dam hvor siv og aponogeton distachyos er frosset fast

De tingene vi oftest måler og som er noen av de viktigste egenskapene for oss hagedam- og fiskeeiere er disse:

PH: Ph er måleenheten som sier noe om balansen mellom syrer og baser i vannet.
En ph på 7 er nøytralt. Til forskjell fra mange andre enheter har man bestemt at 7 er midtpunktet og ikke null. Dessuten er skalaen logaritmisk, dvs at fra ph8 til ph9 er ti ganger mer enn fra ph7 til ph 8.
PH over 7 kaller vi basisk og PH under 7 kaller vi surt. Det er en logisk forklaring på hvorfor skalaen er slik, men dette har ingen relevans for oss.
Både gullfisk og koi greier seg fint i PH mellom 5,5 og 8,5. De vil sikkert kunne tilpasses verdier både under og over dette, men holder vi oss mellom 6,5 og 8 er vi relativt sikre.
En ting som er viktigere enn om PH er 6,4 eller 7,2 er hvor stabil den er.
Ingen fisker liker at PH svinger mye, dvs den bør være ganske stabil gjennom døgnet.

KH: kh kalles karbonhardheten eller den midlertidige hardheten, og er den verdien vi bør vie like stor oppmerksomhet som PH. Karbonhardheten kan man litt forenklet si er den mengden med kalk som er løst i vannet. Hvis man skal si det korrekt er det mengden Kalsium og magnesiumsalter som er løst i vannet. De viktigste av disse saltene er Kalsiumhydrogenkarbonat (HCO3) og kalsiumsulfat (CaSO4)
Hvis det er lav KH kaller vi vannet bløtt.

I Norge er KH vanligvis svært lav, fordi vi bruker mest overflatevann fra sjøer og ikke så mye brønner.
Vann som blir pumpet opp fra dype brønner inneholder mye mer av de stoffene som gjør vannet hardt, fordi vannet har løst opp disse fra fjell og stein på sin vei nedover.
Siden vi vanligvis har bløtt vann og i andre land hardt, bør vi ikke stole helt på råd som står i litteratur ang damhold og akvarier. Fordi det noen ganger er motsatt problemstilling.
En av grunnene til at KH er viktig for oss er at karbonhardheten påvirker vannets PH stabilitet.
Dette kalles også bufferevne.
Jo høyere KH jo vanskeligere er det å påvirke PH.
Har du en en karbonhardhet på under 3 kan dette lage problemer for deg, men det finnes enkle hjelpemidler. Dette kommer jeg tilbake til lenger ned.

GH: Den generelle hardheten er et tall for den totale hardheten i vannet. Dette er ikke noe vi trenger å tenke så mye på som dameiere.

algekar.jpg

Et bilde tatt ned i kar hvor svevealgene har tatt overhånd. Sikten er kanskje 2cm og det er en liten koi som stikker snuten opp for å se etter mat.

Ammoniakk (NH3): Er svært giftig for fisk og de fleste tåler ikke mer enn 0,05mg pr liter. Altså 0,00005%.

Ammonium (NH4) er den formen vi oftest finner i vannet vårt, og er en litt mindre giftig forbindelse. Ved ph under 7 vil det alltid bli ammonium, men over denne verdien skifter det over til ammoniakk.
Denne egenskapen kan lage store problemer, med fiskedød som resultat.
Dette kommer jeg mer tilbake til under “vannbehandling” lenger ned.

Nitritt (HNO2): Også giftig for fisk i konsentrasjoner over 1mg pr liter

Nitrat (HNO3):er mye mindre giftig for fisker, og verdier opp mot 100mg pr liter vil de fleste fisk tåle, men det er ønskelig med langt lavere verdier for optimal trivsel og vekst.
Ved verdier over 150mg pr liter kan det være risiko for overgang fra nitrat til nitritt og ammoniakk.

FILTRERING

Mekanisk filtrering

Et mekanisk filter kan ha flere oppgaver, men en viktig oppgave et mekanisk filter kan ha er som et forfilter. Dette bør skille ut fiskeavføring, fòrrester og plantedeler før det begynner å brytes ned.
På denne måten fjernes mye av “dritten” før det forurenser vannet.

Dette kan være vanskelig å få til i en beplantet og vanlig hagedam, men har man en formell koidam med relativ stor fisketetthet bør dette absolutt vurderes.

Dette vil minske belastningen på vannet og det biologiske filteret vesentlig.
Det finnes flere prinsipper som kan benyttes for å skille ut avfall. Noen bruker rett og slett en eller annen form for sil, noen bruker et vortexkammer hvor avfall felles ut som følge av at det er tyngre enn vann og bunnfelles.

Selv om man hadde klart å fjernet 100% av avføring, fôrrester og annet rusk så må man ha noe mer, og dette er:

Biologisk filtrering

(Når jeg omtaler ammoniakk her, så mener jeg både ammoniakk og ammonium, som er den vanligste formen)
Man kan sammenligne et biologisk filter med en kompostbinge. Her skal organisk materiale samles opp og brytes ned fra farlige stoffer til mindre farlige.
Fisker utskiller ikke bare avføring som kan sees, som oss utskiller de også noe flytende.
Mennesker og landdyr utskiller urin, det gjør ikke fisker.
Ammoniakk er et restprodukt etter forbrenningen i cellene våre, og svært giftig for kroppen vår. derfor gjør nyrene dette om til mindre giftig urea.
Fiskene derimot som er omgitt av vann hele tiden skiller dette direkte ut gjennom gjellene. Ammoniakk er svært lett løselig i vann og kroppen slipper å bruke energi på å gjøre om dette til urea.
Ammoniakk er svært giftig for de fleste organismer i vann.

Heldigvis hjelper naturen oss med problemet. Siden det er underskudd på alle typer næring i naturen finnes det bakterier som har spesialisert seg på forskjellige former for næring, slik er det også med ammoniakk. Det finnes bakterier som bryter ned dette til nitritt. Disse bakteriene heter Nitrosomas. Nitritt er også giftig for fisk, men det må høyere konsentrasjon til for å gjøre det farlig.

Nitritt brytes ned av bakterier som heter Nitrobacter til nitrat, som er enda mindre farlig for fiskene. Nitrat er gjødsel for planter og alger, og det er pga nitratet de fleste får problemer med alger i dammen.

Bakteriene trenger en overflate å feste seg til for å gro og formere seg på. Derfor skal et filter bestå av et medium med stor overflate. Bakteriene kommer som regel helt av seg selv uten at vi trenger å tenke på det. Hvis du kjenner en som har en dam kan du hjelpe filtret i gang ved å få litt slam fra filtret i denne dammen. Vel å merke hvis det er en velfungerende dam med klart fint vann og friske fisker.
På denne måten vil filtret begynne å virke biologisk mye raskere. Uten en slik start bruker et filter minimum 14 dager, og vanligvis 3-4 uker på å komme igang.
På våren etter en lang vinter bruker filtret litt tid på å komme i gang, men da går det vanligvis ganske raskt, siden det er masse bakterier i bunnlaget fra året før.

Mange forskjellige materialer er brukt for dette formål, jeg nevner noen av de mest kjente. Og det finnes kopier av omtrent samtlige: Blåmatte (skumplast), K1 (plastrørbiter) Japansk filtermatte (vevd matte med plasttråder), Matalamatter (i prinsippet det samme som Japanmatter, men grovere tråder), Lavastein, Leca og sand er alle eksempler på materialer som kan brukes i et filter.

Det er mange forskjellige meninger om filtrering, det viktigste er å finne et som virker til den prisen man kan betale. For som så mye annet finnes det relativt gode løsninger hvis man betaler nok. Og det finnes mange løsninger for den mer fingernemme.

Det viktige er å finne et filter som passer ditt bruk. Skal man ha et par gullfisk i en liten naturlig dam, eller mange store koi i en dyp fiskedam? Forskjellen i filterkrav er enormt.
I en liten gullfiskdam kan en bekk fylt med småstein og vann som sildrer nedover dette være nok uten noe mer filter.
Noen påstår da at dammen klarer seg uten filter, men saken er at bekken og steinene fungerer som et biologisk filter.

I en stor koidam med mange store koi som fòres godt vil man måtte ha en veldig lang bekk med stor vannføring for å få til det samme, så her må det brukes et godt og stort filter.
Planlegger du en slik dam anbefaler jeg å bruke god tid, snakke med flere erfarne dameiere og forhandlere før du bygger dam og filtersystem.
Til en liten dam med noen få gullfisk vil et enkelt filter løse oppgaven greit.

Selv om f.eks. skumplast har større overflate enn K1 så er det ikke så godt egnet i koifiltre uten et forfilter, fordi de da tetter (glogger) seg for lett til. Et biologisk filter for koidammer må i tillegg til stor overflate ha en passende mekanisk filtrering slik at de ikke så lett tetter seg til.

Man kan løse problemet med å ha 2 eller 3 filterkammere. Det beste er å starte med et synke/syklon/vortex kammer. Dette er bygd opp på en slik måte at partikler som er tyngre enn vann felles ut. Etter dette kan vannet gå til et relativt grovt mekanisk filter, som kan gjøres rent enkelt og ganske ofte. Til slutt kommer selve den biologiske filtermassen. Denne skal ha størst mulig overflate og skal ikke behøve å gjøres rent ofte. Helst ikke i løpet av hele sommeren.
Skal du anskaffe deg et filter så spør andre som har koi fra før om råd, og prøv gjerne å finne noen som har samme type filter som du vurderer.

Vannbehandling

Noen ganger bør vi prøve å påvirke vannet litt hvis det ikke er helt gunstig for våre damfisker.
Dette gjelder oftest hardheten (KH) her i Norge.
Har du bløtt vann er det minst to ting man bør være forsiktig med.
Et filter som fungerer er fullt av bakterier som trenger kalsium og natrium. Dette tar de fra vannet, og da blir vannet bløtere og ofte surere.
Derfor er det viktig å måle ph og kh ofte, særlig i starten før du kjenner til mekanismene for din dam, og ditt system.
Som jeg skrev over kan ammonium skifte til ammoniakk ved at ph kommer over 7.
Derfor tar jeg med et eksempel som har skapt mye “fisketragedier” i Norge, både blant dameiere og hagedamfolk: Man har et fungerende filter, men har kanskje vært litt sløv med vannbyttet i det siste. Så tar man en liten sjekk, og oppdager at ph har blitt veldig lav i forhold til vanlig, og man durer bort til en butikk som har noe ph+ eller skjellsand som man pøser ut i for å øke ph igjen. Og hva skjer? Dagen etter er alle fiskene døde! Hva skjedde?

Som jeg skrev over bruker bakteriene i et filter kalsium og natrium som de finner løst i vannet. Når dette er brukt opp synker ph. Når bakteriene har brukt opp alt tilgjengelig av disse saltene slutter filtret å fungere og bakteriene bryter ikke ned ammoniakken. Men fordi ph er blitt lav omdannes ammoniakken til ammonium. Dette er ikke så giftig, og fiskene greier seg en stund med relativt høye verdier av dette.
Når man så putter i noe som øker ph raskt vil dette gjøres om til giftig ammoniakk og fiskene dør.
Selv om man hadde skiftet ut halvparten av vannet først kunne den mengden ammonium som er igjen i systemet være nok til at fiskene dør når det gjøres om til ammoniakk.
DERFOR!!! Hvis du ikke har skiftet vann på en stund og oppdager lav ph i dammen eller akvariet ditt, så ikke tilsett noe som øker ph, og ikke skift 50% av vannet hvis ph i springen er høy, feks 8.

Du kan gjøre det på 2 måter, enten skifte ut 80% av vannet eller mer. Eller skifte ut veldig lite hver dag. Feks 10%.
Ved den første metoden vil det ikke være igjen nok ammonium i systemet til at det kan bli en farlig mengde ammoniakk. Ved metode 2 vil utskiftingen av 10% av vannet forhåpentlig ikke øke ph så mye at det skifter til ammoniakk, men filtret vil få tilgang til de saltene de trenger og forhåpentlig begynne å bryte ned ammoniumet.

Hvis du har veldig bløtt vann kan du tilsette litt skjellsand i dammen for å få litt stabilere ph og hjelpe filtret til å få viktig kalsium.
Men dette må ikke gjøres i et system fullt av fisk og med lav ph. Du må først gjøre store vannbytter.
Skjellsand er bedre enn preparater som øker ph og kh i pulverform etter min mening. Skjellsand løser seg veldig sakte opp og vil ikke påvirke vannet i det hele tatt hvis ph er over 7,5. Den vil bare ligge der som en buffer hvis ph synker.
Hvor mye som bør brukes kommer an på mengden fisk og hvor bløtt vann du har, men det er ingen fare å overdosere dette.
Prøv med 1Kg pr 1000L vann f.eks.

UV-C behandling 

De fleste som har holdt på med dam og/eller akvarier har hørt om UV filter.
Jeg vil ikke kalle dette et filter, det er en type vannbehandling som ikke har noe med filtrering å gjøre. UV-C er Ultrafiolette lysbølger i et spesielt område. Det finnes UV-A og UV-B stråler også.
Vi bruker UV-C bestråling av vann fordi det effektivt dreper mikroorganismer.
UV-C trenger inn i celler og ødelegger cellene, på samme måte som når du blir solbrent.
Dette er grunnen til at du må være ekstremt forsiktig når du skal åpne slikt utstyr, eller sjekker om lysrøret virker. Kun et sekunds titt på et kraftig UV-C lysrør kan skade øynene dine permanent.
Et UV-C anlegg er laget slik at vannet passerer forbi lysrøret og blir bestrålt. Alt levende som passerer blir drept hvis det er lite nok. Svevealger, bakterier og virus blir drept. Hvis du har et kraftig anlegg eller lav gjennomstrømningshastighet vil det også drepe parasitter og andre små vannlevende dyr.

Det er kun det som passerer gjennom enheten som blir påvirket. Derfor har det ingen påvirkning på alger som sitter fast eller bakterier som er i filtret.

UV-C kan være til stor hjelp hvis man har et velfungerende biologisk filter. Hvis ikke det biologiske filtret virker vil et UV-C anlegg kun kamuflere problemene.
Har du problemer med grønne svevealger som farger vannet grønt er et UV-C anlegg tingen.
Antagelig vil det dukke opp trådalger eller en annen type alger som sitter fast, men de fleste vil foretrekke dette fremfor grønne svevalger.

Det finnes også ozonrenseanlegg men dette har jeg ikke tenkt å skrive mer om før jeg har høstet litt mer erfaring selv.

Vannskifte

Å skifte vann er viktig hvis du har mye fisk i forhold til vann og planter. Hvis du har mye planter i en stor dam med noen få fisk kan det gå lang tid mellom hver gang du trenger å skifte noe vann.
I noen dammer holder det å skifte vann vår eller høst, men dette er store veletablerte dammer med masse planter og veldig lite fisk. Under 10cm fisk pr 1000L
I en koidam med mange store koi vil den næringen planter tar opp nærmest være neglisjerbar.
Har man et digert sumpfilter vil dette kunne hjelpe til litt. Dette kan man sjekke ved å måle mengden nitrat i vannet. Jo mindre jo bedre, og verdier over 150mg er skadelig for små koi. Holdes nivåene under 100mg bør dette ikke hemme veksten vesentlig.
Så et godt råd er å måle vannverdiene ofte i starten, til du lærer ditt system å kjenne slik at du kan skifte riktig mengde vann til rett tid.

vannverdi_skjema2.jpg

En liten oversikt

Hva bør vi måle med?

Et testsett som består av tester for PH, KH, Ammoniakk, Nitritt og Nitrat koster ikke så veldig mye hvis du velger et testsett med dråper. Det finnes selvfølgelig mer nøyaktige sett for proffe brukere, men for oss hagedameiere er det nøye nok med resultatene fra dråpetester.

Criticism is something we can avoid easily by saying nothing, doing nothing, and being nothing. Dam, akvarier, oppdrett, filter, vannkvalitet