Nytt innhold
Norsk Hagedamforening

Velkommen til Norsk Hagedamforening! 🌿🐠
Vi er glade for at du har funnet veien hit, og vi håper du vil trives i vårt fellesskap. Som registrert bruker kan du umiddelbart delta i diskusjoner, dele dine erfaringer, stille spørsmål og poste tråder om alt som har med hagedammer å gjøre.
Hvis du i tillegg blir medlem av Norsk Hagedamforening, får du tilgang til eksklusive medlemsfordeler som rabatter hos våre samarbeidspartnere, spesialtilbud på produkter, og invitasjoner til arrangementer og kurs.

Registrer deg i dag og bli en del av vårt engasjerte hagedam-miljø! Vi ser frem til å høre fra deg!

Lover og regler

nå er jeg både hagedameier og sportsfisker,og hvis du ikke synes kyte er et problem så er vi nok langt fra enige,at karper har blitt innført for flere hundre år siden kanskje og satt ut,får vi sette på kontoen på uvitenhet, i dag er det vel generelt forbud egentlig mot både og flytte fisk og planter i mellom vann og vassdrag som ikke er lukket, sikkert ikke noe problem og få abbor eller andre fisk fra den norske fauna til og overleve i hagedammer heller tviler ikke på det,men viktigst er og forholde seg til de lover og regler som gjelder,ellers er man jo ikke bedre enn de som har satt ut karper osv ,så får vi sportsfiskere jobbe for at det i fremtiden er de fisken som bør være i vassdragene våre ikke blir utkonkurert av fremmede arter
 
Min hobby strekker seg fra koi til sportsfiske, men etter nye regler fra DN i 2006 får jeg skille mellom hold av koi og annen kaldtvannsfisk.
Jeg har stor tro på at det kommer en lov som ivaretar begges interessener og som eidsvold nevner er det viktig at dette følges.
Ellers kan det ende med totalforbud av alt dyrehold.
 
selvsagt er det viktig å følge reglene. Nettopp derfor jeg tok opp igjen denne tråden. Veit at den snart er 3 år gammel og at datoen for dette brevet som skulle sendes er godt ut nå, men trådstarter oppfordra alle til å komme med innspill om hva som skulle stå i dette brevet hvilket fiskearter man mente burde kunne være lov i norge i lukka hagedammer. Var bare det jeg prøvde på og fortsatt mener jeg abbor og sikkert en del andre karpearter burde kunne leve i hagedammer. Ser jo ut til at ingen andre på forumet her delte mine syn og det var vel ikke veldig overraskende, hehe. Litt spøkefult så kan jeg vel foreslå at dere heller burde hete "koi i hagedamforrening" i steden. Bare for å ha poengtert det, så er jeg akvarieentusiast og sportsfisker, elsker naturen og kunne aldri tenke meg å slippe nye arter eller fisk i det hele tatt, noe sted. Unntaget er settefisken vi slipper i vanna rundt her en gang i året.
 
Vi er veldig enige krainer
Tråden er gammel, brevet er sendt , men ting tar tid i det offentlige.
Det er mange runder og mye arbeid vet du :cool::cool:

Jeg syntes det er supert at brukere)medlemene har interesse for annet en koi og jeg håper disse vil vise seg her .
Forumet blir litt til brukerne har av interesser.

Oppfordrer deg til å bruke forumet krainer.
Dette kan inspirere andre til å dukke opp her .
 
Kyta har jeg aldri sett på som en skadefisk, men som god mat til ørreten.
Dette er nok en myte som har gjort at den har spredd seg. Ørret spiser svært lite ørekyte, og ørekyten konkurerer med småørreten om mat, og gjør dette med så stor suksess at ørretyngelen bukker under ved matmangel.
Ørekyten spiser også egg og yngel til ørreten og bidrar ytterligere til å minske bestanden med dette.

Tilbake til det med norske arter i hagedammer. Dette er mulig å søke om, og jeg har lest en del søknader og tilatelser som er gitt.
Det som er myndighetenes krav er at ikke arter blir spredd til nye lokasjoner. Dvs hvis du har en bekk, tjern eller sjø i nærheten som det er en teoretisk mulighet for rømmning til, må du søke om å fange x antall fisker derifra og holde dette i dammen din for oppforing. Og det er viktig å ikke avle på disse fiskene. Spør meg ikke om hvorfor :)
Så hvis det er karpefisker eller abbor i nærhen som du har lyst til å holde tror jeg dette vil være mulig å gjøre med loven i hånd etter en del søking og muligens også en del penger det offentlige skal ha for å behandle en slik søknad.
 
Sist redigert:
Vi er veldig enige krainer
Tråden er gammel, brevet er sendt , men ting tar tid i det offentlige.
Det er mange runder og mye arbeid vet du :cool::cool:

Jeg syntes det er supert at brukere)medlemene har interesse for annet en koi og jeg håper disse vil vise seg her .
Forumet blir litt til brukerne har av interesser.

Oppfordrer deg til å bruke forumet krainer.
Dette kan inspirere andre til å dukke opp her .

er vel neppe mange om i det hele tatt noen, som har så mange timer på dette forumet de siste dagene, med lesing og kikking på bilder som det jeg har. Må si jeg blir superimponert over jobben dere legger ned i damannlegg og all jobben denne hobbyen fører med seg. Man kan jo ikke annet enn å bli intresert og fiskene med alle deres forskjellige farger og str, er jo kjempeflotte.
 
Mye "norske" som er morsomme og.. Feks Abbor som du nevnte, men prøv å finne noen veldig små, for da er det mulig å lære de å ta pellets. Mange karpefisker er og morsomme, og noen også veldig fine. Feks Mort, suter, vederbuk, og de mer ukjente som.. Gullbust, bitterling, vimme, stam (rovfisk), sørv, flire og brasme.

Karussen er spesielt interesant pga sin hardførhet. Dette er sakset fra fiskeklubben.no :

"Karussen - en fyllefisk i norsk fauna

Lenge trodde man at karussen gravde seg ned i mudderet og gikk i dvale om vinteren og når det ble lite eller ikke noe surstoff i vannet. Nå vet vi at karussen bedriver EN-ØK (energiøkonomisering) når det blir surstoff-fritt, og at den i tillegg greier å ånde uten oksygen i ganske lang tid. Hos de aller fleste andre fisker vil organismen straks det ikke er tilgjengelig surstoff, starte å produsere melkesyre og den er meget giftig dersom de ikke greier å kvitte seg med den. Du har sikkert merket hvor ekkelt det er å ha melkesyre i beina når du har løpt så fort du greier helt til du ikke er i stand til å løpe mer. Da arbeider musklene uten tilstrekkelig surstoff, og det produseres melkesyre. Heldigvis forsvinner denne ganske raskt dersom vi igjen får tilført nok surstoff. Fisker er generelt svært dårlige til å kvitte seg med opphopet melkesyre og dør derfor ganske raskt når surstoffet forsvinner.

Hvordan greier så karussen å overleve uten å få melkesyreforgiftning? I stedet for å produsere melkesyre, produserer karussen alkohol. Energi til å opprettholde livsfunksjonene får karussen gjennom store energilagre blant annet i leveren, men faktisk også i hjernevevet, slik at den skal greie de første kritiske minuttene uten surstoff. Alkohol har den evnen at fisken kan kvitte seg med den gjennom gjellene. Det er bra, for ellers ville karussen blitt full."
 
Sist redigert:
Jeg mener å huske at de finnes på sørlandet noen steder, men dette er lenge siden jeg hørte så jeg vet ikke sikkert.

Hork finnes i flere småelver hos oss, og kalles på "folkemunne" Snørrgjørs". Den er i abborfamilen, og ligner litt på småabbor.
 
Steinsmett

Er også en morsom Norsk fisk, denne burde være grei å holde hvis man får lov. Den finnes bla i øvre del av Leirelva som renner ut i øyeren.

844steinsmett02.jpg
 
Sist redigert:
Er også en morsom Norsk fisk, denne burde være grei å holde hvis man får lov. Den finnes bla i øvre del av Leirelva som renner ut i øyeren.

844steinsmett02.jpg

det var jo en stilig fisk. Aldri vært borti den. Regner med at det er en bunnfisk? Ingen problem å få abbor til å spise mat det er lov å mate den med. Fiskekjøtt, meitemark, innsekter reker osv, men sant at dess mindre den er dess lettere å venne den til "død mat" også pellets
 
Ja Steinsmetten er en bunnfisk, og den er irriterende i den delen av leirelva hvor jeg fiskert ørret for mange år siden. Den tok marken og føk under en stein hvor det så satt fast. Prøvde å ta med et par hjem i akvariet, men dette er vel ca 25 år siden så jeg husker ikke hvordan den var å holde, og om jeg fikk den til å spise.
 
Ja Steinsmetten er en bunnfisk, og den er irriterende i den delen av leirelva hvor jeg fiskert ørret for mange år siden. Den tok marken og føk under en stein hvor det så satt fast. Prøvde å ta med et par hjem i akvariet, men dette er vel ca 25 år siden så jeg husker ikke hvordan den var å holde, og om jeg fikk den til å spise.

da jeg var ung, lenge siden det nå, da var mark som agn for de som fiska småfisk.. De som var ute etter litt større ørret, de brukte kyte. Fanga kyte og fiska ørret og abbor samtidig. Fikk mye ørret på kyte og kom vi tidlig nok til vannet så jaga ørreten kyta langs land. Innmari gøy å se på.
 
drømmen min var i utgangspunket bare og få vann i hagen når jeg flyttet fra leilighet til enebolig,at jeg var så heldig og komme borti koi var et besøk på varemessa i lillestrøm, gjorde at intressen for noe oppi dammen med sitt eksotiske fargeutvalg,mulig størrelse,og brukbare hardførhet uimotstålig:)at det blir mye koi snakk her er vel utslag for hvordan hvert eneste eksempelar i dammen betyr noe ekstra liksom for de fleste,noe som også gjelder meg:)og miste en koi i dammen er mye mer bittert for meg enn at en av de i akvariene inne dør,har bare ferskvann inne og da ,
 
drømmen min var i utgangspunket bare og få vann i hagen når jeg flyttet fra leilighet til enebolig,at jeg var så heldig og komme borti koi var et besøk på varemessa i lillestrøm, gjorde at intressen for noe oppi dammen med sitt eksotiske fargeutvalg,mulig størrelse,og brukbare hardførhet uimotstålig:)at det blir mye koi snakk her er vel utslag for hvordan hvert eneste eksempelar i dammen betyr noe ekstra liksom for de fleste,noe som også gjelder meg:)og miste en koi i dammen er mye mer bittert for meg enn at en av de i akvariene inne dør,har bare ferskvann inne og da ,

har ingen problem med å forstå det. Utrolig fine fisker dette er, men jeg er ikke blitt "kjent" med koi før de siste dager. Ligger jo myyyye mere arbeid også i og med en dam enn et akvarium. Har jo lest en del om forskjellige damprosjekter og veldig fint at alt blir beskrevet her slik at andre som skal bygge dammer seinere kan lære av feil som begås osv.
 
ja det kan kanskje virke skremmende enkelte prosjekter når det gjelder størrelse osv,men målet med og ha en hagedamforening er vel at vi skal være en forening med folk med små dammer fra noen få hundre liter til mange tusen,og dele erfaringer om vi har fisk eller ikke ,i sommer hadde jeg flere gleder enn og se fisken i dammen fra terassen,av de få skikkelige dager med sol og varmt vær,var en av de andre opplevelsen og se et titalls svaler bombadere like over vannspeilet etter innsekter også et artig innslag med vann i hagen,det blir i år som i fjor åpne hage og damdager hos enkelte medlemmer hvor det er mye kunnskap og hente om alt egentlig,der er de fleste velkomne ,så har du planer om dam krainer er en av disse mulighetene verdt og benytte seg av,:)
 
ja det kan kanskje virke skremmende enkelte prosjekter når det gjelder størrelse osv,men målet med og ha en hagedamforening er vel at vi skal være en forening med folk med små dammer fra noen få hundre liter til mange tusen,og dele erfaringer om vi har fisk eller ikke ,i sommer hadde jeg flere gleder enn og se fisken i dammen fra terassen,av de få skikkelige dager med sol og varmt vær,var en av de andre opplevelsen og se et titalls svaler bombadere like over vannspeilet etter innsekter også et artig innslag med vann i hagen,det blir i år som i fjor åpne hage og damdager hos enkelte medlemmer hvor det er mye kunnskap og hente om alt egentlig,der er de fleste velkomne ,så har du planer om dam krainer er en av disse mulighetene verdt og benytte seg av,:)

ja er nok mange skremmende damprosjekt rundt omkring. Kan nok ikke sikte seg helt opp på toppen hvis man skal bygge seg dam, men dere dameiere må fikse dere overvåkningskamerar og få livesending på nett. Reklamere litt for det og intressen for hagedam ville nok eksplodere. Lett å bli biti av basillen hvis man bare er litt intresert i fisk og natur fra før. Ikke så mange som kjenner folk med dam og kan bli intresert på den måten+pluss at dere ville ha kontroll på fisk og utstyr hvis dere er ute og reiser eller vekk av andre årsaker
 
Nabogrenser og byggetillatelse..

Jeg har et spørsmål til alle i formet som har lagd eller planlegger en dam.
Har dere måtte holde dammen 4 meter fra nabogrense? I fjor var første gang jeg hadde hørt om dette.
Jeg vil gjerne høre om dere har måtte søke byggetillatelse i deres kommuner..


Kirsten
 
Alle dammer dypere en 20 cm er søknadspliktig.

Å Gjengi Noske byggeforskrifter, med deres unntak på et par setninger er igrunn umulig . Men 4 meters grensa er et kjent begrep.
Dvs . Bygger du noe nærmere en 4 meter fra tomtegrense har nok tilstøtende nabo langt bedre grunn til sin klagerett.
Dersom nabo har sendt klage på at du har bygget dam nær hans grense har du tre valg .

1- Reise på teknisk etat og be om råd og hjelp , di er pliktig og hjelpe deg selv om det ikke alltid virker sånn.

2-sørge eller leite ekstra godt og finne salamander i dammen . Da må nok du og naboen innfinne dere med at dammen alltid må være der . (Fredet) du kan bli pålagt og fjerne fiskene til salamenderens fordel , noe jeg mener er ubegrunnet . Koi og gullfisk er ikke rovfisk og går i god harmoni med frosk og salamander dersom miljø er tilrettelagt og stort nok.

3- grave igjen dammen .
Dette er jo egentlig ikke tema :)
 
Sist redigert:
Jeg har et spørsmål til alle i formet som har lagd eller planlegger en dam.
Har dere måtte holde dammen 4 meter fra nabogrense? I fjor var første gang jeg hadde hørt om dette.
Jeg vil gjerne høre om dere har måtte søke byggetillatelse i deres kommuner..


Kirsten

Slik jeg forsto det er hagedam untatt fra denne 4m-regelen, men at det var en fordel å få nabovarsel underskrevet.
Jeg bygger dammen 60cm over bakken og da var jeg "på grensen" til baseng mente dem. Med nabovarslene i orden gikk søknaden igjennom uten problem, men selvfølgelig med påbud om å sikre dammen. Her kostet søknaden nesten 6000 kr.
Om du tenker å søke så er tekn. etat behjelpelig med å skrive ut liste over hvilke naboer du må sende til.
 
Tilbake
Topp